Trening, aktivitet og idrett har alltid vært en viktig del av livet mitt. Jeg begynte å jobbe som trener tidlig på 2000-tallet og tok sertifisering som personlig trener i 2004. Siden den gang har jeg gjennomført mange tusen privattimer og jobbet med mennesker med svært ulike mål, utfordringer og forutsetninger.

 

Min egen historie har samtidig hatt mye å si for hvorfor jeg jobber som jeg gjør i dag.

 

Allerede i tenårene startet mange år med angst, depresjon og søvnproblemer. Etter hvert merket jeg det også veldig fysisk, med spenninger, respirasjonsproblemer, nakkesmerter og lange perioder med kraftig spenningshodepine. I de tyngste periodene hadde jeg svært lite overskudd, både fysisk og mentalt.

 

Det ble mange år med terapi, behandling og medisiner, uten at jeg opplevde å få den hjelpen jeg trengte. Jeg begynte derfor å lete etter svar selv og var villig til å prøve det meste som kunne gjøre at jeg fikk det bedre. 

​

Pusteteknikker var noe av det jeg jobbet mye med. Dette var tidlig på 2000-tallet og langt mindre kjent enn i dag. Det var ikke slik at det gjorde all verdens med forskjell, men det gjorde noe, som var nok til å gjøre meg mer nysgjerrig på hvilken betydning respirasjonen kunne ha for hvordan jeg hadde det, både fysisk og mentalt.

​

Det som gjorde dette ekstra interessant for meg, var at respirasjon samtidig var så fysisk og konkret. Jeg jobbet allerede som trener og hadde anatomi, fysiologi, biomekanikk og bevegelse som et kjent utgangspunkt. Det ga meg noen knagger å henge det jeg opplevde på.

​

Jeg begynte å lese mer om respirasjon, hjernen og nervesystemet, og etter hvert forstå mer av hvordan dette henger sammen med bevegelse, spenningsnivå, trykk og stabilitet. Mange ting som tidligere hadde virket ganske adskilt, begynte å henge mer sammen.

​

Senere har jeg også fått min del av fysisk juling, blant annet med en stor prolaps som måtte hasteopereres, meniskskade, håndskade og skulderproblemer. I lengre perioder gjorde dette at jeg ikke kunne være så aktiv og gjøre de tingene jeg var vant til og glad i.

​

Det førte meg enda dypere inn i bevegelsesapparatet. Jeg ble spesielt opptatt av bevegelseskjeder – hvordan kroppen organiserer bevegelse, hvordan kraft og belastning overføres, og hva som skjer når smerter, skader eller begrensninger endrer måten vi beveger oss på.

​

Bevegelse ble etter hvert mye større for meg enn trening alene.

​

Samtidig jobbet jeg stadig mer med belastningsstyring – forholdet mellom belastning og restitusjon, og ikke minst sammenhengen mellom stress, spenninger og smerter. Bevegelsesapparatet, respirasjonen og nervesystemet ble etter hvert sentrale deler av måten jeg forsto og jobbet med disse problemstillingene på.

​

Jeg har derfor brukt mye av voksenlivet på å hente kunnskap fra ulike fagområder og forsøke å forstå hvordan ting henger sammen – og ikke minst hvordan kunnskapen kan brukes i praksis.

​

I 2011 bestemte jeg meg for å ta en posisjon mellom fag og folk. I 2016 fikk jeg muligheten til å presentere deler av arbeidet mitt for hjerneforskere ved Universitetet i Oslo. Tilbakemeldingene jeg fikk der ga meg motivasjon til å fortsette med formidling og foredrag.

 

Gjennom flere år har jeg også jobbet sammen med klinikker, der min rolle særlig har vært knyttet til trening, bevegelse og belastningsstyring. Mye av arbeidet har også handlet om sammenhengen mellom stress, spenninger og smerter, og hvordan bevegelse, øvelser og respirasjon kan brukes som en del av dette.

​

Etter hvert ønsket jeg flere kliniske og manuelle verktøy inn i den samme måten å jobbe på. Jeg ønsket å kunne undersøke mer selv, bruke hendene når det er hensiktsmessig og veksle mellom behandling, bevegelse og trening ut fra det jeg finner underveis.

​

Osteopati ble derfor en naturlig videreføring.

​

Det ligger tett opp mot måten jeg allerede har jobbet og tenkt på i mange år, samtidig som utdanningen gir meg en langt større klinisk og manuell verktøykasse. Jeg har nå fullført bachelorgraden i osteopati og går inn i det fjerde og siste året – profesjonsåret.

​

Grevstad Prehab har vokst frem gjennom alt dette. Gjennom egne erfaringer, snart 25 år med arbeid med mennesker og en nysgjerrighet som gjør at jeg fortsatt ønsker å lære mer og forstå mer.

​

Det er denne reisen som etter hvert har blitt til PREHAB³ – arbeidsmodellen jeg bruker og fortsetter å utvikle i dag.